Følg Lerøy Seafood Group

Tar tak i tang og tare

Nyhet   •   mai 25, 2016 13:11 CEST

For første gang ble tare fra anlegget på Rongøy utenfor Bergen høstet. Den ble målt og veid og sendt videre til pakking. Taren ble dyrket på tau og store lerret. Mesteparten går til mat, mens noe går til forskning.

Ved Rongøy i Øygarden utenfor Bergen ligger et av Lerøys havbruksanlegg for laks. Her, i det værharde vest, har også prosjektet til Ocean Forest AS nå nådd en ny milepæl. For første gang ble tare høstet fra anlegget rundt merdene. Algene ble satt ut i oktober og har nå vokst seg til lange og smakfulle proteinkilder.

– I år har vi dyrket sukkertare og butare. Mye av dette går til mat for mennesker, men en del av taren går også til videreforedling for å undersøke potensialet som proteinkilde og utgangspunkt for bioenergi, forteller daglig leder i Ocean Forest, Harald Sveier, som nå er i full sving med høsting og pakking av taren. På Austevoll fiskeindustri blir taren frosset og pakket i forpakninger på 2,5 kg eller i kasser av 7,5 kg.

Sveier er svært fornøyd med at de har klart å produsere store mengder førsteklasses tareprodukter. Alger er en velbrukt matressurs i Asia, men lite kjent her hjemme.

– Det mest overraskende er hvor lett det egentlig er å dyrke tare, samtidig hvor vanskelig det er hvis man skal lage en strømlinjeformet industri av det. Vi hadde mange spørsmål da vi startet og har fått mange svar i løpet av dyrke- og høsteperioden, sier Sveier.

Mer bærekraftig

Ocean Forest AS ble startet i 2011. Lerøy og Bellona hadde lenge hatt et samarbeid og ønsket å utforske uutnyttede ressurser i havet sammen. Målet er å redusere havbruksnæringens fotavtrykk ved å bruke de næringssaltene fisken slipper ut (nitrogen og fosfor) som grunnlag for produksjon av makroalger samtidig som man fanger CO2 til å produsere ren mat, fôrråvarer, energi og drivstoff.

– Produksjon av fisk i merder, slik vi gjør det i Lerøy, er den mest bærekraftige industrielle matvareproduksjonen som finnes med hensyn til arealbruk og ressursutnyttelse. Samtidig er det klart at vi som all annen menneskelig aktivitet har et fotavtrykk. Dette fotavtrykket ønsker vi å redusere mest mulig. Gjennom Ocean Forest vil Lerøy nettopp gjøre det – redusere vårt fotavtrykk og bli enda mer bærekraftig, sier Sveier.

Vil lage eget fiskefôr

En del av Ocean Forest er dyrking av blåskjell i nærheten av havbruksanlegg. Blåskjell binder CO2 i skallet, og blir der til evig tid. Blåskjell kan også brukes som en av råvarene i fiskefôret, og i 2014 produserte Ocean Forest seks tonn blåskjellmel til dette formålet.

– Blåskjell filtrerer også vannet. Forsøk har vist at blåskjell spiser luselarver. Dette er også noe vi ønsker å teste ut i større skala, forteller sier Anne Hilde Midttveit, ansvarlig for kvalitet, miljø og samfunnsansvar i Lerøy.

Drømmen er å få opp produksjonen slik at det kan lages fiskefôr av egne råvarer og dermed redusere bruken av andre ressurser, i tillegg til å gi arbeidsplasser. Mulighetene er mange, mener hun.

– Vi har merket stor internasjonal interesse for prosjektet, sier Midttveit.

Hva er forskjellen på tang og tare?

Tang og tare kalles på fagspråket makoalger. Begge deler hører til de store brunalgene. Mens tare vanligvis har stilk med «blader» er tangen ofte mer greinet og har som regel blærer eller flyteorganer. Tang hører til ordenen Fucales mens tare hører til ordenen Laminariales.


BUTARE (Alaria esculenta)
er en opptil tre meter fjærlignende tare som best liker plasser kaldere enn 16 grader med mye bølger, og fins derfor fra Mandal og nordover til Finnmark.


SUKKERTARE (Saccharina latissima, Laminaria saccharina)
er en av Norges vanligste tarer og kan bli opptil 4-5 meter lang, men den vanlige størrelsen er 1-2 meter. Den danner skoger langs hele kysten og på Svalbard. Norge har 5-25 % av verdens sukkertare.

Oppskrift; Laksetartar med sukkertare

Les mer om Ocean Forest

Kommentarer (0)

Legg til kommentar

Kommentar

Agree With Privacy Policy